Pepperkakebyen på Kirkenes bibliotek er blitt en tradisjon, og det var en stolt leder av biblioteket, Hildur Eikås, som kunne ønske velkommen til store og små fra Nikel, Sevettijærvi og selvsagt fra Sør-varanger.
Hun påpekte viktigheten av Sør-Varanger som en grensesprengende kommune, og var glad for at man i år har mange byggmestere fra våre naboland, i tillegg til alle fra Sør-Varanger som hadde bidratt. Fra Bugøynes i vest til Jarfjord i øst.
Det var knyttet stor spenning til hvem som skulle bli ordfører i grensepepperbyen, og i år var det grensekommisær Ivar Sakserud, som fikk tildelt det ærefulle vervet. I sin tiltredelsestale var han naturløigvis opptatt av grenser i vid forstand, men endte politisk korrekt med å antyde at man snart ville få en jernbane til Nikel eller Finland.
Her ser vi Sakserud, i grønn uniform, sammen med Hildur Eikås,næringshageleder Arve Tannvik, generalkonsul Igor Balay, konsulatsekretær Igor Lapitsky og honorær konsul for republikken Finland, Steinar Iversen .
Idet snora ble klippet ble lysene koblet på i pepperkakebyen, som framstod som et fargerikt lys i mørke, som alle tok imot.
Og her er byen mer synlig med noe ekstra lys.
Synet og lukten av pepperkakene tirret både øyne og luktesansen, og barna studerte de flotte husene både lenge og vel, med håp om en smak. Noe det også ble etterhvert.
Med bidragsytere fra tre land var det naturlig med kulturinnslag. Her er det et lite kor fra Sevettijærvi skole som synger, både på finsk og skoltesamisk under ledelse av Seija Sivertsen.
Russisk sang med Tatjana Pereseda (vokal) og Jelena Vedernikova:
Før elever fra Sandnes skole, under ledelse av Sigrid Sæterhaug, avsluttet sangsekvensen.