Fossheim internat sto ferdig i 1905, og ble en viktig brikke i fornorskinga av et område der befolkninga i hovedsak av samer og finske og finsksamiske innvandrere samt etterkommere av disse. Navnet Fossheim bærer klart preg av dette, og viser til at internatet lå ved en foss, nemlig Kobbfossen, som den heter på norsk. Skolen ble bygd på Koskiniemi eller Fossnes. Her var det ikke lov å snakke annet enn norsk, og all undervisning foregikk på norsk selv om elevene ikke skjønte ett ord! Alle internatstyrerne, som hadde stor makt i bygda, var uten unntak etnisk norske! 

fossheim internat  1938

 

 

FOSSHEIM INTERNAT 1938: Skolekretsen omfattet foruten Neiden alle kommunens fjordstrøk samt Skogerøya, og mer enn hundre elever har vært samlet her på det meste.Navnet i seg selv er et tegn på den klare fornorskingsrollen internatet hadde langt inn i vår tid.

 

 

 

 Tyskerne tente på internatet i oktober 1944, men allerede i 1945-46 kom det opp brakker, som fram til desember 1962 ga rom for internatet.

Så langt som til 1970 var elever også fra Bugøynes (de eldste) internert i Neiden, og reiste hjem i helgene. Det var også framholdsskole i bygda på sekstitallet.  Etterhvert ble det færre og færre som bodde på internatet. Siste internatelev var Kjell Sverre Josefsen, som fikk skoleskyss til Tusenvik i 1989. Forøvrig var det 52 elever på Fossheim skole i 1987.

Idag er alt dette historie og på skolen er det idag kun seks elever, og i første klasse er Trygve Krogstad eneste elev. Neste år begynner imidlertid en til på skolen og Trygve får dermed mer  selskap på den laveste trinnet.

trygve krogstad

 

 

 

 

 ALENE I FØRSTE: Trygve Krogstad klager ikke på at han er eneste førsteklassing, men ser fram til at det kommer en elev til neste år.

 

 

 

 

 

Skolen fremstår som godt vedlikeholdt, og rektor Elin Steigberg viser stolt fram skolekjøkkenet sammen med Jonas Wickstrøm Bjørklie, som varmer opp en pizza ien en moderne mikrobølgeovn.

elin steigberg fossheim skole kjøkken

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-Standarden her på kjøkkenet er høy, og både elever og vi som jobber her synes det er en god arbeidsplass og skole, sier Steigberg, som har tro på at neidensamfunnet vil utvikle seg.

.

elin steigberg portrett

 

 -Det er mange kvaliteter her i bygda samtidig som det er veldig flott her. Jeg har jo selv kjøpt hus her, og det hadde jeg ikke gjort dersom jeg ikke trivdes godt, sier hun optimistisk og ser fram til markeringa av  dagens byggs 50-årsjubilum.

 

 På Fossheim skole er det idag ansatt to lærere samt rektor Steigberg.

 

 

 

 

 

Fersk brød

Etter å ha vært innom skolefløya går turen til Smålaksen barnehage, der pirrende duft av nybakt brød leder oss inn i kjøkkenet der pedagogisk leder Marita Holmberg har tatt ut fire nybakte brød ut fra ovnen.

marita holmberg smålaksen brød

- Vi har ikke lenger butikk i bygda, og da er det så enkelt at vi et par ganger i uka baker brød selv. Åtte unger blir sultne, og da er intet som hjembakt brød, sier Holmberg.  

 

 

 

 

 

 

At det går mye brød på små barn i Neiden skjønner vi godt når vi ser hvor aktive de er. I hele høst har de blant annet vært med på et større tynningsprosjekt rundt skolen og barnehagen. Smårollingene har mest samla kvist, men har også samlet tunge trær i dunger og resultatet er blitt svært så fint. Der det før var tett småskog, står rette, ranke trær igjen og får vokse seg store .

smålaksen barnehage vedprosjekt

 

 

 

 VELFORTJENT PUST PÅ STABELEN: Disse "smålaksene" tar seg her en vel undt pause i jobbinga med ved.

 

 

 

 

fossheim skole vedtynning

 

 

 ÅPENT OG FINT: Etter at elever og barna i barnehagen har jobbet med tynning av skogen rundt oppvekstsenterer er det blitt åpent og fint i nærmeste nærområde.

 

 I Smålaksen barnehage er det 2,5 årsverk. I tillegg er Elin Steigberg også styrer.