Eivind Hjelmtveit burde være en kjent navn for mange i Bjørnevatn. Etter krigen kom han sørfra med artium i lomma, og var dermed kvalifisert til å jobbe som lærer i det som var igjen av det vi idag kaller gruvebyen. Den tidligere kinosjefen og teatersjefen husker godt at han bodde hos Ole Andreas Olsen Sirma det året han bodde i Bjørnevatn. Med Sirma utvekslet han julekort i langt tid etter han hadde reist hjem igjen.Brakka het forøvrig Grønland , minnes han.
Hjelmtveit minnes hvor lite det var igjen etter krigen, men også hvor flinke folk var til å klare seg.
- Det var et fantastisk samhold og en hjelpsomhet jeg aldri har opplevd maken til, forteller den spreke penjonisten til Sør-Varanger kommunes hjemmesider.
Han var en tur i Kirkenes i 1954 med Riksteateret, og fikk da med seg en by som ennå ikke var ferdig med gjenoppbygginga etter krigen. På sin todagers tur, som inkluderte en tur til Grense-Jakobselv, fikk han nå se en by som var totalt forandret siden da. Under sin visitt på Grenselandmuseet lot han seg spesielt imponere av Wessel-utstillinga, som nå er under oppføring. - Bildene Ellisiff Wessel tok med elendig utstyr er like gode som det du får til med dagens digitale, sa han klart. - Ikke minst er den historiske dokumentasjonen hun gjorde helt unik, og noe Sør-Varanger kommune må benytte seg skikkelig av, mente Hjelmtveit. Han mente imidlertid at de fire krigårene har for stor plass i museet, og savner en mer generell historisk avdeling. -Jeg har jo fulgt litt med og vet jo at man her i Sør-Varanger har en helt spesiell historie.
Han håper også at den samiske kunstneren John A. Savio etterhvert får enda større plass i det museale Sør-Varanger. Som kinosjef i Oslo fikk han fortalt at Savio fram til sin død var en ivrig kinogjenger, og at han sannsynligvis fikk sett filmene gratis.
-Han holdt mye til på kinoen og de ansatte syntes det var helt greit at han fikk se filmer. Kanskje han hjalp til med forefallende arbeid, sier Hjemltveit før han haster rolig videre på sin ferd mot øst.