I 2020 vedtok Stortinget at Kirkenes sykehus skal ha en intensivavdeling med beredskapsnivå 2. Vedtaket i Stortinget i 2020 ble dessverre ikke fulgt opp med den øremerkede bevilgningen som er nødvendig, hverken av forrige regjering eller nåværende helseminister.

Sør-Varanger kommune v/ordfører har hatt møte med helseministeren om dette. Det har også vært kontakt med stortingspolitikere, og styremedlemmer i Helse Nord og Finnmarkssykehuset. Så langt er det ingen lovnader om at Kirkenes sykehus vil bli prioritert som intensivnivå 2. 

Hvor mye er da egentlig et stortingsvedtak verdt?

Hvis ikke regjering og helseforetakene må rette seg etter et vedtak med en konkret bestilling fra Stortinget, har vi ikke bare et beredskapsproblem ved Kirkenes sykehus, men også et demokratisk problem.

Å ikke bevilge nødvendige midler til en slik beredskap er dessuten i strid med den politiske ambisjon og intensjon man bør ha for styrking av beredskapen i Øst-Finnmark, som både regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere stadig har gitt uttrykk for.

I tillegg til at dette medfører en svekket sivilberedskap og helsetjeneste for Øst-Finnmarks befolkning er det også viktig å se behovet i lys av den tiden vi lever i nå. For de som er betrygget av at forsvaret ruster opp i Finnmark, i møte med et stadig mer aggressivt russisk regime, er det nødvendig å minne om at beredskapskjeden aldri er sterkere enn det svakeste ledd. Helseberedskap er en del av vårt totalforsvar, og bør prioriteres deretter. Akuttmedisin, intensivkapasitet og helseberedskap må sees i sammenheng med sikkerhets- og forsvarspolitikk.

En nivå-2-intensivavdeling er også viktig for å stabilisere og rekruttere nødvendig personell, både intensivsykepleiere og anestesileger ved Kirkenes sykehus. Det er mindre attraktivt å jobbe ved et sykehus som ikke har nødvendig trening og kompetanse i respiratorbehandling.

Kirkenes sykehus er også et sykehus med akuttkirurgisk funksjon. Denne funksjonen er truet dersom man ikke samtidig har riktige fagfolk og nok fagfolk til å ivareta pasienter med behov for respirator etter en operasjon.

Tiden for nye utredninger er forbi. Vi har nok informasjon til å vite konsekvensene av en redusert intensivberedskap.

 

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at man skal styrke det desentraliserte sykehustilbudet og styrke den lokale akuttberedskapen. Å unnlate å prioritere Kirkenes sykehus i denne saken, er et eksempel på det motsatte. Det nærmeste alternativet til Kirkenes Sykehus er Hammerfest Sykehus. Hammerfest ligger femti mil ifra Kirkenes, men er ofte ikke et alternativ på grunn av vær og beliggenhet. Da må pasientene sendes til UNN som ligger 80 mil unna Kirkenes. Muligheten for å behandle syke mennesker på respirator bør ikke være væravhengig.

 

Det er på tide å sørge for at Kirkenes sykehus og Øst-Finnmarks befolkning har en intensivberedskap som er i tråd med faglige anbefalinger, et krystallklart stortingsvedtak fra 2020 og en sikkerhetspolitisk situasjon som ytterligere forsterker behovet for styrking av økt sivilberedskap ved den russiske grensen. 

Johan Sverdrups kjente sitat, «All makt i denne sal» fra midten av 1800-tallet gjelder fortsatt dersom det finnes politisk vilje. Stortinget må la handling følge ord.

Bevilg de 15 millioner som trengs til Kirkenes sykehus!

 

Sør-Varanger kommunestyre forventer også at Helse Nord prioriterer bevilgning til å ferdigstille nødvendige arbeider gjeldende helikopterlandingsplass, bro og heisetårn for å oppnå ferdigattest.