De aller fleste av oss har bare sust forbi skiltene ved gamle Gunnari, senere butikken og produksjonslokalet til bugøyfjordingen Oscar M. Abrahamsen, der det opplyses at avstanden til Vagge, lengst øst i Bugøyfjorden kun er tre kilometer.

Tar du deg imidlertid tid til denne avstikkeren vil det åpenbare seg et herlig område innover fjorden. Etter en kilometer kommer du til området vest for Klokkerelva der den gamle Strimpgården, hvor Sør-Varangers store kunstner John Andreas Savio vokste opp lå inntil den ble revet rundt tusenårskiftet. Her hadde Gunnari et stort hus og kai i si tid, og laks og sjøørett starter på den bratte strykene opp Klokkerlva mot gyteplassene ved Ferdesmyra.

nisseberget[ 2]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter Nisseberget, som legger seg litt over vegen ut mot Vagge, er det igjen åpent lende inn mot et av kommunes vakreste fjordhull. Vagge er samisk og betyr "bred dal" og viser til dalen som kommer fra Hylvannene og breier seg ut nettopp fra Vaggevannet og utover mot sjøen.

vagge 2  

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag er den sjøsamiske bygda preget av brakk jord, som vitner om at det for kun noen tiår siden var jordbruk og fiske som ga mat på bordet,men på høsten bidrar det tykke graset til vakker og dus harmoni.

vagge bekken

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helt innerst i bukta, der vegen tar en nittigradersving kommer det ned en brolagt bekk fra Vaggevannet som tar imot vannet fra Jerstan(Jerestam) og Hylvannene og Holmvannet ved vannskillet. Om våren er denne bekken som rene brudesløret der vannet kastet seg nedover mot fjorden, men etter mye nedbør er den også et herlig syn.

Om høsten trekker reinen ned til Vagge, og ser ut til å finne føde i fjæra. Storoksen er ikke redd strømmen fra bekken før den møter sjøvannet og leder an mot et gammelt jorde.

rein i vagge

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er idag kun en god håndfull , som bor i den vakre bygda, noe som bidrar til stor grad av fred og ro med ytterst få unntak. For et par år siden flyttet et ektepar tilbake til mannens hjembygd fra langt mer sentrale strøk. Og hvem vet, kanskje er det noen flere som vil søke freden og idyllen og i tillegg bruke krefter på å benytte de brakke jordene til føde for sau eller geit? 

Om sommeren fiskes det laks i fjorden, og mange er det som dorger etter blinken i håp om å få den sølvblanke prinsessa på kroken. Tidvis kommer både torsk, sei og sild inn fjorden, men som oftest drar bygdefolket utover mot Varangeren for å skaffe seg vinterfisken, slik fjordfolket har gjort det i evigheter. Mange er hyttefolk, som pleier sine vaggerøtter og er stolt av det.