Bakgrunn
Vi bor i Grenselandet. Vi er et flerkulturellsamfunn. I dag er det en selvfølge at man hører russisk språk både her og der.
Vi som jobber i psykisk helsetjeneste i Sør-Varanger kommune har lenge hatt et ønske om å reise over grensen på en studietur for å se med egne øyene hvordan våre naboer i øst lever, og for å bli kjent med våre russiske kollegaer og måten de tenker og jobber på.
 
Start på Barentssamarbeid
Barentssekretariatet støttet vår ide, og i februar 2009 reiste 24 ansatte i de kommunale psykiatriske enhetene på en studietur til Murmansk Fylkes Psykiatriske sykehus som ligger 20 mil sør for Murmansk i byen Apatity.
 
Bilde  1Vi ble tatt godt imot av sykehusdirektør Eugeny Zenin som fortalte oss om det psykiske helsevesen i Russland, hvordan våre kollegaer jobber og deres arbeidsvilkår. Han fortalte om psykisk helsevern og hvordan psykiatriske pasienter i Murmansk fylke taes vare på
Det var også andre sykehusansatte på møtet, leger, psykiatriske sykepleiere, sosionomer og miljøarbeidere som vi også fikk hilst på. Vi hadde mange spørsmål til våre russiske kollegaer og de svarte så godt de kunne.
 
 
Bilde  2Til slutt fikk vi en omvisning på sykehuset, snakket med pasienter og mange ville snakke med oss, om hvordan vi har det i Norge.
Både ansatte og pasienter var veldig åpne og vennlige. Det første som E.Zenin sa til oss var: ”Vi har ingenting å skjule, si hva dere vil se, og vi vil vise det til dere.” Og slik ble det.
 
Både stemningen og dialogen var god og vi fant fort en god tone. Til vår overraskelse fant vi ut at i Russland eksisterer ikke tilsvarende kommunale psykiatriske tjenester som hos oss, og de russiske kollegaene våre ble veldig interesserte i å få vite mer om helsetjenestene i norske kommuner. De hadde mange spørsmål til oss og vi hadde alt for lite tid til å svare på alt.
 
Besøket på sykehuset gjorde et sterkt inntrykk på oss alle. En av studieturdeltakere Anne-Lill Haabeth har skrevet en artikkel til tidsskrift ”Sykepleien” med navnet: ”Møte med russisk psykiatri”.
 
Ideer og planer
Når vi kom tilbake til Norge og alle inntrykk fra studieturen hadde lagt seg var vi helt sikre - vi har mye felles og mye som er forskjellig.  Vi ønsker imidlertid å vite og lære mer, og vi ønsker også å vise våre russiske kollegaer hvordan vi jobber her i Norge.
Bilde  3Vi har sendt en ny søknad til Barentssekretariatet, nå ønsker vi å invitere de russiske kollegaene våre hit til Norge for både å fortelle og å vise hvordan vi jobber her hjemme.
Vi har planlagt et internasjonalt seminar i Kirkenes på Grenselandsmuseet, som er et av de symbolene vi har her hos oss på samarbeid over grensene her nord. Vi skal også besøke Pasvik folkehøgskole og Svanhovd Miljøsenter som begge er viktige aktører i Barentssamarbeidet.
Vi skal i tillegg ta våre gjester med til Tana for å vise hvordan en Døgn – enhet (DPS-Tana) i Norge fungerer.
Barentssekretariatet har allerede gitt oss økonomisk støtte.
Vi som jobber i psykisk helsetjenesten i Sør-Varanger kommune har store planer for framtiden og håper at det blir en god start på et større norsk – russisk Barentssamarbeid innen psykiatri.
 
 
 
Bilde  4Prosjektleder Elvira Røst
Psykisk helsetjeneste
Sør-Varanger kommune