For endel år tilbake, før bilene fylte våre gater også på vinteren var sparken, eller sparkstøttingen, som den egentlig heter, men ytterst få sier, langt mer i bruk. Mye av årsaken kan være at mange flere kvinner var hjemmeværende, og bilen opptatt av mannen i huset, som kjørte på jobbmmed den. Hvis man i det hele tatt hadde bil, for langt inn på sekstitallet var ikke bilen allemanseie og ble belastet med luskusavgift. Køene foran matbutikkene viste hvor viktig sparken var. Spesielt stor kunne sparkansamlinga foran Koopen være
Men sparken har overlevd, selv om man grunnet den globale oppvarminga har fått jevnt over dårligere sparkeføre. Så langt i år har sparkeføret langt fra vært slik mange husker det grunnet mildværet.
Derfor ble det en gledens dag for mange ihuga sparkere da det tidligere i helga og tidligere i uka falt endel snø. Blant dem som koste seg med godt kommunalt sparkeføre var mamma Hanna Bye og døtrene Ingrid Bye Iversen og Grete Bye Bakke. Vi traff på dem i Kr.Nygaardsgate i Jomfrulia med kurs for Hesseng.
-Nå er det helt fantastisk sparkeføre uten sand, og da må vi bare nyte det så godt vi kan, sa Hanna Bye og fikk megetsigende nikk fra sine døtre. Trioen er forøvrig ivrigere trimmere både på føtter, på ski og nå på spark.
-Nå får vi bare håpe at sparkeføret holder seg, slik at vi får benytte dettte fantastiske framkomstmiddelet mest mulig, sier damene, som alle også bruker sparken til innkjøp.
Sparkentusiast er også Elsa Brækkan, som sparket seg oppover gangstien torsdag.
- Jeg elsker spark og det er en nytelse å lange ut når føret er så godt som nå, sa hun smilende før lange spark brakte henne nærmere Hesseng, som var dagens mål.
Brækkan forteller til svk.no at hun de siste årene har hatt stor glede av å innvie utenlandske turister i sparkingens kunst.
-Tyskere, japanere og kinesere er helt ville etter spark.